Å tilpasse kilde-materialet til en ydmyk Game Boy hadde vært umulig på den tiden: i arkade-format var Dragon’s Lair en FMV fylt med QTE. Spillet ble i stedet portet som et plattformspill, som en nyinnspillning av et gammelt ZX Spectrum-spill kalt Roller Coaster med et Dragon’s Lair-skinn på det. Det forklarer det store antallet fornøyelsesparkrides som er tilslørt som flytende plattformer, ganske uvanlig i en middelaldersk setting. Dirks animasjon er detaljert, det samme er grafikken, men gameplayet er rart, hoppene er upresise og alle skjermene går i loop uendelig. For å fullføre spillet må du samle en bazillion biter av hva enn som er spredt over verden. Dessverre er dette ganske kjedelig og uattraktivt for meg.