Denne flotte spillet er et av mine barndomsfavoritter! Dette er ikke et ekte Double Dragon per se, bare en sprite-swap av et annet japansk beat’em up (Bangai Rantō Hen) som er omtegnet med en tung Final Fight-influens, men det sparker fortsatt rumpe. Da jeg fylte 14, spilte jeg mindre og mindre på Game Boy-en min, til fordel for min splitter nye SNES. Men når jeg ville ha litt portabel action, kunne jeg noen ganger ikke finne spillkassene mine: boksene var tomme. Det skjedde med dette spillet. Jeg mistenkte alltid at stemoren min stjal spillene mine bak ryggen for å selge dem og få andre spill i stedet. Jeg finansierte ufrivillig samlingen hans. Da jeg konfronterte ham, benektet han naturligvis påstandene mine, men som ved magi, et hier tid senere, dukket alle kassene mine opp tilbake i boksene sine. I lang tid hadde jeg ingen bevis før nu da jeg vet om regionskoder, jeg kan endelig bevise det: min kopi skulle være 100% UKV, og nå er kassetten min en FAH. Den ble på et eller annet vis byttet, jeg antar jeg har en skyldig.