Jeg må innrømme at jeg hadde en Tamagotchi tilbake i 1997. Det var gøy, og da de så en Game Boy-versjon på hyllene, kjøpte foreldrene mine den med en gang. Denne Game Boy-versjonen skiller seg mye ut fra den lille LCD-spilleren (som jeg glemte å vise dere) hovedsakelig fordi du ikke virkelig kan ha Game Boy-en på 24/7. Opplevelsen er ikke helt den samme, og dessverre er den ikke like engasjerende som det opprinnelige leketøyet. Filosofien bak et Game Boy-spill er at spilleren er aktiv, når spillet på leketøyet er mer passivt. Og på et spill som mangler substans, å være aktiv i ingenting kan raskt bli kjedelig. Det er synd, fordi Tamagotchi på Game Boy er utrolig søtt.