Jeg kan tendere til å gjenta meg selv, men Super Castlevania IV er et av de største spillene gjennom tidene. Jeg spilte det mest med en venn, og jeg husker at jeg ble slått av lengden: vi spilte i flere timer og vi kom nesten ikke inn i Dracula’s castle-inngangen. Grafikken kan være litt grov av og til, men musikken er et kunstverk. Dette er et spill jeg alltid spiller hvert år når Halloween nærmer seg: det er perfekt for å komme i stemning. Spillet kan være litt for lett, men nivådesignen fornyer seg kontinuerlig, så det blir aldri kjedelig. Jeg har alltid undret hva poenget var med å taste inn navnet mitt i begynnelsen, da det ikke er noe dialog i det hele tatt. En kultklassiker.