Back
Sega Saturn

Hvorfor Sega Saturn er 32-bits-æras store undervurderte helt

Tom Kalinske gikk på scenen på det aller første E3 i mai 1995 og fortalte rommet at Sega Saturn ikke skulle lanseres i september som planlagt – den lanserte nå, til $399, i butikker samme dag. Minutter senere gikk Sonys Steve Race opp på podiet, sa «$299», og gikk av. Det er hele 32-bit konsollkrigen komprimert til omtrent nitti sekunder.

Overraskelseslanseringen som brente Segas egne hyller

Planen hadde vært «Saturnday», 2. september 1995. I stedet hastet Sega fram tidlige enheter til et knippe kjeder – Toys “R” Us og Electronics Boutique blant dem – og slo beina under alle andre. Forhandlere som ble holdt utenfor lanseringen, mest kjent var KB Toys, var rasende, og noen sluttet rett og slett å ta inn Sega-maskinvare overhodet.

Enda verre var at det knapt var noe å spille. Den forhastede datoen betydde en tynn lanseringsrekke, og tredjepartsutviklere som hadde satset mot september satt plutselig igjen med en konsoll i hyllene uten programvarepipeline bak seg. I Japan, hvor Saturn ble lansert i november 1994 med Virtua Fighter som fløy ut av hyllene ved siden av, handlet maskinen faktisk med PlayStation en stund. I Vesten kom den aldri seg etter sitt eget åpningsgrep.

To CPUer, åtte prosessorer, en firkantet hodepine

Saturns spesifikasjonsliste leser som en komitékrangel. To Hitachi SH-2 CPUer på 28,6 MHz. To videoprosessorer – VDP1 som tegnet sprites og teksturerte polygoner, VDP2 som håndterte bakgrunner. En Motorola 68EC000 som kjørte Yamaha-lydmaskinvaren, pluss en systemkontrollenhet med sin egen DSP. Tæl sjenerøst og du når tallet «åtte prosessorer» som Segas markedsføring elsket.

Finten: nesten ingenting fungerte særlig godt sammen. Den andre SH-2 delte buss med den første, så naiv kode lot den stå ubrukt. Og mens PlayStation tegnet trekanter, tegnet Saturn kvadrilater – hver tverrplattform 3D-motor måtte tenkes om, og transparenseffekter ble ofte levert som det karakteristiske netting-ditheringen. Porter sent i livssyklusen kom rutinemessig dårligere på Saturn, og maskinen fikk et rykte den bare delvis fortjente.

For når et team faktisk mestret greiene – AM2, Sonic Team, Treasure – sang Saturn. Virtua Fighter 2 i høyoppløsningsmodus med låst 60 fps forblir en av de store maskinvarestuntne fra epoken.

Biblioteket som får samlere til å tilgi alt

Saturn fikk aldri en hovedserie Sonic. Sonic X-treme kollapset i utvikling, og etterlot Sonic R og samlingen Sonic Jam til å holde fortet mens pinnsvinets sanne høydepunkt ble igjen på Genesis med Sonic the Hedgehog 2. Det Saturn fikk i stedet var merkeligere og, ærlig talt, bedre:

  • Panzer Dragoon Saga (1998) – et fire-disc RPG med et lite vestlig opplag, nå en av de dyreste discoene fra sin generasjon.
  • NiGHTS into Dreams (1996) – Sonic Teams flyvende drømmeopera, best opplevd med den analoge 3D Control Pad som ble lansert sammen med spillet.
  • Sega Rally Championship og Virtua Fighter 2 – arcade-konverteringer som satte alt annet i stua i skammekroken.
  • Radiant Silvergun – Treasures Japan-only shooter og en grail-jakt i seg selv.
  • Guardian Heroes, Dragon Force og Shining Force III – et 2D- og strategikatalog som PlayStation ikke kunne matche.

I Japan doblet Saturn som en arkade-perfekt 2D-kraftmaskin: Capcoms X-Men vs. Street Fighter med 4MB RAM-kassetten kjører fortsatt tag-kamper som PlayStation-porten bare kunne drømme om.

Model 1 eller Model 2 – og hva pengene dine kjøper i dag

Vestlige Saturn kommer i to varianter, og kjennetegnene er raske å se. Model 1: ovale power- og reset-knapper, pluss en tilgangs-LED som lyser mens disken leses. Model 2: runde knapper, ingen LED, og den ble levert med den redesignede japanske stilen på pad – fortsatt en av de beste retningsputene som er montert på en kontroller. Ingen er iboende den bedre konsollen; internene ble revidert over begge produksjonsrun, så tilstand slår modellmerke hver gang.

To ting å sjekke før kjøp: CR2032-batteriet i baklommen (interne lagringer dør med det – en backup memory cartridge er riktig løsning) og laserens helse. Japanske konsoller – grå første utgave, hvit senere utgave – er vanligvis den rimeligste inngangen, og en Action Replay-lignende kassett løser regionlåsen.

Programvaremarkedet deler seg hardt. Japanske importutgaver er rikelige og stort sett rimelige; lavopplag vestlige utgivelser fra konsollens siste fase – Panzer Dragoon Saga, Burning Rangers, Magic Knight Rayearth – stiger raskt i pris. PAL-samlere kommer lettest unna på inngangsnivå, hvor vanlige sportstitler som NBA Live 98 fortsatt dukker opp innpakket for småpenger.

Sega bar alle blåmerkene fra Saturn rett inn i Dreamcast: utviklervennlig maskinvare, en ordentlig lanseringsdato, og spill som Metropolis Street Racer som viste hva et fokusert Sega kunne få til. Men her er den sterke påstanden: Saturn eier det sterkeste eksklusive biblioteket av alle konsoller som tapte sin generasjon. Uenig? Greit – men ta med Shining Force III-lagringsfilen din til diskusjonen.