Hvorfor Xbox er den beste inngangsporten til konsollsamling

Snu en original Xbox som har ligget på et loft siden 2003, og sjansen er stor for at klokke-kondensatoren lekker stille ned på hovedkortet. Det er det merkelige stedet Microsofts første konsoll befinner seg: ung nok til at loppemarkeder fortsatt priser den som rot, gammel nok til at den feiler som skikkelig retro-maskinvare. For en samler er det overlappen den søte sonen.

Lanseringsmaskinvare med tenner – kondensatorer, drev og Duke

Original Xbox kom i november 2001 bygd som en PC i et pansret chassiskall – Intel-prosessor, Nvidia-grafikk og den første innebygde harddisken i en mainstream-konsoll. Den PC-arven er grunnen til at moddere elsker den, og også grunnen til at den har PC-aktige feilsteder.

Den store synderen er klokke-kondensatoren. Hovedkortrevisjoner 1.0 til 1.5 bruker en kondensator som lekker med alderen og etser sporene under den; den siste 1.6-revisjonen byttet den ut med en del som ikke gjør det. Hvis du kjøper en tidligere konsoll, er det standard praksis i miljøet å åpne den og klippe ut den kondensatoren – Xboxen kjører fint uten.

Sjekk også DVD-drevet: tidlige enheter hadde Thomson-drev som sliter med å lese plater etter to tiår, mens Samsung-drev er de du håper å finne når du åpner kassen. Og husk at standard harddisk er låst til sin konsoll, så en død disk er ikke et enkelt bytte uten å hente ut EEPROM-nøkkelen først. Til slutt må du ta parti i kontrollerdebatten – den enorme amerikanske lanseringsputen kallenavnet The Duke, eller den mindre Controller S som Japan fikk fra dag én og som alle andre senere adopterte.

Røde ringer, og 360-ene som faktisk overlever

Xbox 360 kom i 2005 og gir scenen sitt andre akt – pluss dens mest beryktede maskinvarehistorie. Tidlige lanseringskort døde av Red Ring of Death i enorme antall, så en utestet tidlig konsoll er en gamble, ikke et kupp. Senere Jasper-revisjoner og 2010 Slim-omdesignen er mye tøffere og egner seg bedre som daglig drevne maskiner.

Begge generasjoner produserte også spesialkonsoller som miljøet faktisk følger med på. På originalen, se etter den gjennomsiktige grønne Halo Special Edition og den klare Crystal-utgaven; på 360, den grønn-og-gylne Halo 3-konsollen, den røde Gears of War 3-maskinen, og R2-D2-tematiserte Kinect Star Wars-bunten som kvitrer droid-lyder når du slår den på. Komplett-i-boks-eksemplarer med matchende innstikk er hvor det virkelige jakten ligger – og siden konsollen solgte moderat i Japan, er JP-NTSC-maskinvare og spill en knapp, undervurdert nisje for seg selv.

DVD-eraens tilstand: kassen lyver mer enn platen

Fordi Xbox-spill ble utgitt på DVD, er direkte plateteknisk forfall langt mindre vanlig enn på eldre CD-baserte systemer. De virkelige fiendene er hverdagslige:

• Navsprekker rundt senter-ringen, etter stive spindle-kasser
• Plater polert til et dis av utleiebutikkers overflatebehandlingsmaskiner
• Avbrutte klaffer og revet artwork på standard DVD-stil-kassetter
• Manglende manualer – nesten alt ble levert med én, så komplett betyr komplett

Kulttitler er hvor tilstanden allerede lønner seg. Et komplett eksemplar av Call of Cthulhu: Dark Corners of the Earth – Headfirst Productions' 2005 Lovecraft-sleeper – er akkurat den typen sen-utgivelse samlere vurderer hardt, fordi rene kopier er de eneste noen vil ha. Samme logikk gjelder for Halo 2 Limited Collector's Edition steelbook, hvor hver eneste bulk i metallboksen gjør verdifallet for deg.

Hvorfor inngangsbilletten fortsatt er småpenger

Her er den tilgjengelige delen: Microsoft presset disse spillene i enorme opplag, og nostalgi-etterspørselen har ikke helt ankommet. Mesteparten av begge biblioteker koster mindre enn en takeaway, og jobbloter som en tre-konsoll Xbox-pakke eller en 360-trippelpakke ledet av LIMBO lar deg fylle hyller raskt mens du finner ut hva du egentlig liker å samle på.

Unntakene bekrefter regelen. Steel Battalion med sin pedalutstyrte, tospakede monsterkontroller, Japan-only FromSoftware-kuriositeter som Metal Wolf Chaos, og Segas Panzer Dragoon Orta krever allerede seriøs oppmerksomhet. Nesten alt annet står fortsatt i billige hyller og venter.

Hver samlescene får ett vindu der maskinvaren er billig, fiksemetodene er dokumentert, og grailene ikke har spredt seg. Nintendos vindu lukket seg. Sonys lukker seg. Xbox sitt står vidåpent – og de lekkende kondensatorene gjør deg en tjeneste ved å tynne flokken. Det virkelige spørsmålet er ikke om dette blir dyrt; det er om du allerede har kopiene dine når det skjer.