Hvordan samle PlayStation 2 uten å drukne i shovelware

Ta med en blåbunnsplate til neste retromesse. En slitt PS2-laser vil fortsette å lese sølvfargede DVD-spill i måneder etter at den begynner å svikte på de blå CD-utgavene, så en konsoll som starter selgerens kopi av en stor DVD-era-tittel kan likevel være i ferd med å dø. Tretti sekunder med en blå plate forteller deg mer enn noen "testet og fungerer"-klistremerke noen gang vil.

Denne testen betyr noe fordi PlayStation 2 fremdeles er den mest åpne døren i samling. Det er den mest solgte hjemme-konsollen noensinne, med et bibliotek som er dypere enn noen annen maskins – tusenvis av titler på tvers av NTSC-U, PAL og japanske utgivelser. Ingen kommer til å fullføre det settet, og det er den gode nyheten. Overfloden holder prisene fornuftige og tynner ut mengden, noe som betyr at en samler med et klart tema kan bygge noe utmerket uten å kjempe med andre om det.

Fat eller slim: kjøp konsollen samlingen din faktisk trenger

Den originale fat PS2 har expansion bay – sporet som tar network adapter og en intern harddisk. Hvis temaet ditt berører Final Fantasy XI eller de få titlene som støtter HDD, er en fat-konsoll ikke til forhandling. Innenfor fat-modellene er SCPH-50000-familien søtpunktet: den la til en infrarød mottaker for DVD-fjernkontrollen og ble sendt etter at Sony hadde rettet opp de fleste av lesefeil-gremmlinene som plaget de tidligste hovedkortene.

The slim (SCPH-70000 og oppover, fra 2004) byttet ut bayen mot innebygd Ethernet og et fotavtrykk som er knapt tykkere enn et DVD-etui. En hake: fra SCPH-75000-revisjonen omarbeidet Sony konsollens indre, og et lite antall PS1- og PS2-titler oppfører seg merkelig på disse senere kortene. Hvis bred bakoverkompatibilitet betyr noe for deg, hold deg til sene fat-modeller eller den første slim-revisjonen.

Blå bunner, sølvbunner, og lasertesten som faktisk betyr noe

PS2-spill ble sendt i to formater: CD-ROM med den umiskjennelige dype blå undersiden, og standard sølv-DVD. Blå plater klynger seg i konsollens tidlige år og i budsjettområdene; de store sene titlene er nesten alle DVD-er. Viktigere er at de to formatene belaster laseren forskjellig – derfor gir slitne optikker opp på blå plater først.

Så kjøpsritualet er to trinn, i rekkefølge:

• Start et sølvfarget DVD-spill. Dette beviser bare at konsollen er i live.
• Start en blå CD-tittel. Dette beviser at laseren fortsatt har reservekapasitet.
• Lytt mens den laster – gjentatte klikk og re-seeking på den blå platen er lyden av en laser på vei ut.

Selgere tester sjelden med blå plater. Ikke ondskap – det meste av det kjente biblioteket er sølv. Ta med din egen.

Themes beat completionism: lanes worth claiming

Med et bibliotek av denne størrelsen er et fokusert tema forskjellen mellom en samling og en haug med shovelware. Noen spor som belønner graving:

• Developer runs. Alt fra Team Ico (Ico, 2001; Shadow of the Colossus, 2005), eller det korte, briljante Clover Studio-kataloget (Okami og God Hand, begge 2006). Små sett, stor gevinst.
• Light-gun games. Namcos GunCon 2-økosystem – Time Crisis 2, Time Crisis 3, Vampire Night, Ninja Assault – er en komplett, utstillingsverdig nisje med selve periferen som midtpunkt.
• Licensed games that turned out great. The Simpsons: Hit & Run (Radical Entertainment, 2003) topper en overraskende dyp kategori de fleste samlere avskriver på prinsipp.
• Dead-server time capsules. Capcoms Resident Evil Outbreak og Outbreak File 2 ble sendt med netthoder som lenge er borte – platene er de siste fysiske artefaktene fra hele det eksperimentet.

Maskinvare er også et spor. Utover standard svart fikk PAL-områdene Satin Silver i både fat og slim utførelse, pluss Ceramic White og rosa slim-modeller, mens Japan beholdt det beste for seg selv – Ocean Blue fat og Automobile Color Collection, en serie konsoller ferdig i bil-lakkfarger. Varianter er fremdeles rimelig lette å finne, noe som ikke vil være sant for alltid.

Fellene: byttede etuier, blekede rygger, løgnende lasere

PS2-spill ligger i vanlige DVD-etuier, og det er fellen: et sprukket originaletui blir byttet til et generisk skall eller et slitt utleie-etui uten et ord i annonsen. Sjekk at cover-innsatsen er et skarpt originaltrykk, at manualen matcher regionen, og at etuiet ikke har spor etter utleie-klistremerker.

Ryggene er den andre stille dreperen. Den blå PlayStation 2-banneren falmer kraftig i sollys, og en hylle med blekede, blekgrå rygger er verdt langt mindre enn forsidene antyder. Når du kjøper på nettet, be om et rett-på-bilde av ryggen – selgere fotograferer forsidene fordi forsidene er det som overlevde.

Og husk laseren. Spiller GTA fint er ikke en helserapport; det er en uttalelse om sølvplater bare.

Her er den grove vurderingen: PS2 er den siste konsollbiblioteket stort nok til å gå seg vill i og fortsatt billig nok til å utforske på en impuls. Vinduet hvor du har råd til å være kresen – originale etuier, ublekede rygger, sterke lasere – vil ikke være åpent for alltid. Velg ditt spor før det blir overfylt. Hvilket kaller du?